ett liv med 3 psykiske diagnoser

Haha hør her. Dette innlegget jeg poster nå har jeg sånn cirka postet på en annen blogg. Får dere sjønner jeg glemte passordet på den gamle.. dumme meg! 
Når dere leser dette innlegget vil jeg at dere skal vite at jeg er ikke en person som dere kansje tror, at jeg går rundt, syter, aldri smiler, aldri ler eller forteller vitser.
becuse i´m actually the worlds funnyest. tuller. Men ja, jeg er forsatt en sånn halveis normal tennåring,trener, shopper, går ut av og til og ja. Dere sjønner vell? 

Men jaa, nokk snikk snakk. Som jeg fortaldte i forje innlegg så sliter jeg med, psykisk angst,deppresjon og spiseforstyrrelse. Grunnen til dette er av forsjellige grunner. 
Kjærlighet,venner,usikkerhet, og arv. Jeg ønsker ikke og fortelle hvordan alt kom. Men jeg skal skrive litt om vær diagnose her.

Spiseforstyrrelsen  
"Jeg er ikke sulten, jeg har spist, jeg skal ut med jente å spise senere"  Noen typiske unsjuldninger jeg kom med til forelderene mine hver dag. høsten 2011begynnte marerittet for meg. 
Jeg følte meg ikke bra nokk på noen måte. Jeg hadde kjærlighetssorg og ville gjøre alt for å være bra nokk etter å blitt valgt bort for noen andre. Jeg begynnte å kaste opp, å spise mindre.
Og etter hvert så fikk jeg meg kjæreste. Jeg ville gi han det beste så jeg bestemmte meg for å gjøre alt for å få en bra kropp. Dette var ganske vansklig for meg, for jeg hadde slitt med problem
rundt kroppen min helt siden jeg kom i puberteten siden jeg da la på meg så pass mye. Jeg kom sent i puberteten og var veldig liten og tynn. Og putslig fikk jeg former,pupper,fett,ble høyrere 
og dette tok jeg desverre ikke så positivt. Når det ble slutt med kjæresten ble ting enda værreJeg spydde mer, spise mindre. Men ingenting hjalp, jeg ble ikke tynnere.
Folk begynnte å bli bekymret men jeg var helt sikker selv at jeg ikke hadde noe problem.
Tiden gikk, ting ble værre og vennene mine ble veldig bekymret. Jeg ble sendt på helsestasjonen og etter mye kamp og gråting ble det til at jeg måtte gå 
på samtaler, i begynnelsen var det helt forderdelig og var sint hver gang. Etter hvert ble det bedre og jeg åpnet meg mer, helt til en dag ble damen jeg snakket med så begymret at jeg fikk besjed om
at hun skulle ringe til mamma. Da ble jeg sint, lei meg og veldig frustert. Det jeg ikke viste var at mamma viste alt allerede fordi en venninde hadde ringt henne. Ting ble tyngre, mamma passet på når jeg gikk på badet, jeg måtte bli sittende med bordet til jeg hadde spist opp. Og ja, det var rett og slett jævlig. Ting har blitt bedre, jeg spiser nå, jeg holder vekta mi. Jeg er ikke så syk lengre, jeg spiser og jeg har sluttet og spy. Men ting ligger litt igjen, men det er ikke stort!  Nå er høyden min 164 og vekten min er 45. 

Deppresjon og Selvskading
Dette er en lidelese jeg har hatt hele veien sammen med spiseforstyrrelsen. Dette har gått ganske tungt inn på meg. Problemene mine har gått over til mye selvskading. Jeg har drevet mye med kutting på armer og lår. Dette gjor at det var vansklig og vise seg i gymmen,i shorts å tshorte å sove hos andre var også ganske tungvindt. Jeg var ganske flink og å skjule det, men var desverre i perioder folk merket det. Når jeg var ute så tenkte jeg ikke over at jeg kledde av meg jakken, eller på treningssenter osv. Så til slutt fant jeg ut at jeg ikkje kunne skjule det helt. Jeg fikk meg kjæreste slutten av sommeren 2012. Han snudde livet på hode for meg, etter vi ble sammen har ting blitt mye bedre. Når han først merket kutta så var jeg veldig nervøs,men han tok det fint og har vært veldig hjelsom. Nå har jeg klart meg uten å kutte meg så og si siden desember. Noe jeg er veldig stolt over. Noe som er veldig vansklig er å se alle vennene mine smile å le, å jeg prøver og være like glad men at det ikke går, og vite at jeg bare faker. Jeg er ofte slakk og sliten. Og savner veldig personer jeg var før alt dette. 

Psykisk Angst
Sikkert ikke så mange som vet hva dette er. Angst er når man er redd for mye, eller for spessielle ting. sikkert mange som har en angst for noe. Psykisk angst derimot er en diagnose jeg fikk nylig, fikk diagnosen bekreftet i November tror jeg(?) Innimellom får jeg en type anfall. Jeg forsvinner, skjelver,rister, får ikke puste, og det ligner mye på et sjokk anfall. Dette får jeg ofte på kveldene og har også fått dette etter jeg har våknet opp til mareritt. Når desse anfalla kommer får jeg rett slett ikke kontroll over kroppen min. 

Alt i alt er jeg kansje psykisk syk, men jeg er på god vei ut av dette. Jeg blir friskere for hver dag som går. Jeg kommer til og skrive om prossessen og håper det er noen som vil følge meg. Hadde blitt glad om noen hadde delt innlegget. Viss noen vil dele en egen historie kan dere sende den til figther-blogg@hotmail.com / husk å skriv om dere vil vere anonyme eller ikke. 

 

9 kommentarer


sunnivasl - kommenterer alltid tilbake!:)
-12.03.2013 kl:16:38


fin blogg du har <3
Camilla
-12.03.2013 kl:20:29


<3<3
SMIL
-12.03.2013 kl:21:02


Sterkt og bra innlegg!

Husk du er ikke alene om å ha dette, selvom det kanskje virker sånn... Jeg har både depresjon, angst og holder på med selvskading.

Du er sterk, og jeg tror du kommer til å klare deg fint i livet!

Keep smiling!
kristinerosok
-12.03.2013 kl:21:16


Godt å høre du er på bedringens vei. Ønsker deg alt godt videre :)
-12.03.2013 kl:21:19


Stå på! Jeg vet du kan klare det, bare smil til deg selv og vennene dine og lev så mye som mulig som normalt:)
Aurora
-12.03.2013 kl:22:53


Stå på! Kjempe bra at du føler deg bedre!
Marte
-13.03.2013 kl:00:41


Hold ut. Jeg er overbevist om at det finnes noe bedre der ute.
Henriette
-13.03.2013 kl:04:08


Veldig bra blogg! Skriver ikke blogg lenger selv, men har funnet om en sykt bra konkuranse! Premien er et gave kort, så den er verdt å bli med på! Kanskje du har flaks? :-D
Mina Sofie -kommenterer tilbake
-13.03.2013 kl:14:55


stå på med bloggen

Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM
  • hits