ett liv med 3 psykiske diagnoser

Haha hr her. Dette innlegget jeg poster n har jeg snn cirka postet p en annen blogg. Fr dere sjnner jeg glemte passordet p den gamle.. dumme meg!
Nr dere leser dette innlegget vil jeg at dere skal vite at jeg er ikke en person som dere kansje tror, at jeg gr rundt, syter, aldri smiler, aldri ler eller forteller vitser.
becuse im actually the worlds funnyest. tuller. Men ja, jeg er forsatt en snn halveis normal tennring,trener, shopper, gr ut av og til og ja. Dere sjnner vell?

Men jaa, nokk snikk snakk. Som jeg fortaldte i forje innlegg s sliter jeg med, psykisk angst,deppresjon og spiseforstyrrelse. Grunnen til dette er av forsjellige grunner.
Kjrlighet,venner,usikkerhet, og arv. Jeg nsker ikke og fortelle hvordan alt kom. Men jeg skal skrive litt om vr diagnose her.

Spiseforstyrrelsen
"Jeg er ikke sulten, jeg har spist, jeg skal ut med jente spise senere" Noen typiske unsjuldninger jeg kom med til forelderene mine hver dag. hsten 2011begynnte marerittet for meg.
Jeg flte meg ikke bra nokk p noen mte. Jeg hadde kjrlighetssorg og ville gjre alt for vre bra nokk etter blitt valgt bort for noen andre. Jeg begynnte kaste opp, spise mindre.
Og etter hvert s fikk jeg meg kjreste. Jeg ville gi han det beste s jeg bestemmte meg for gjre alt for f en bra kropp. Dette var ganske vansklig for meg, for jeg hadde slitt med problem
rundt kroppen min helt siden jeg kom i puberteten siden jeg da la p meg s pass mye. Jeg kom sent i puberteten og var veldig liten og tynn. Og putslig fikk jeg former,pupper,fett,ble hyrere
og dette tok jeg desverre ikke s positivt. Nr det ble slutt med kjresten ble ting enda vrreJeg spydde mer, spise mindre. Men ingenting hjalp, jeg ble ikke tynnere.
Folk begynnte bli bekymret men jeg var helt sikker selv at jeg ikke hadde noe problem.
Tiden gikk, ting ble vrre og vennene mine ble veldig bekymret. Jeg ble sendt p helsestasjonen og etter mye kamp og grting ble det til at jeg mtte g
p samtaler, i begynnelsen var det helt forderdelig og var sint hver gang. Etter hvert ble det bedre og jeg pnet meg mer, helt til en dag ble damen jeg snakket med s begymret at jeg fikk besjed om
at hun skulle ringe til mamma. Da ble jeg sint, lei meg og veldig frustert. Det jeg ikke viste var at mamma viste alt allerede fordi en venninde hadde ringt henne. Ting ble tyngre, mamma passet p nr jeg gikk p badet, jeg mtte bli sittende med bordet til jeg hadde spist opp. Og ja, det var rett og slett jvlig. Ting har blitt bedre, jeg spiser n, jeg holder vekta mi. Jeg er ikke s syk lengre, jeg spiser og jeg har sluttet og spy. Men ting ligger litt igjen, men det er ikke stort! N er hyden min 164 og vekten min er 45.

Deppresjon og Selvskading
Dette er en lidelese jeg har hatt hele veien sammen med spiseforstyrrelsen. Dette har gtt ganske tungt inn p meg. Problemene mine har gtt over til mye selvskading. Jeg har drevet mye med kutting p armer og lr. Dette gjor at det var vansklig og vise seg i gymmen,i shorts tshorte sove hos andre var ogs ganske tungvindt. Jeg var ganske flink og skjule det, men var desverre i perioder folk merket det. Nr jeg var ute s tenkte jeg ikke over at jeg kledde av meg jakken, eller p treningssenter osv. S til slutt fant jeg ut at jeg ikkje kunne skjule det helt. Jeg fikk meg kjreste slutten av sommeren 2012. Han snudde livet p hode for meg, etter vi ble sammen har ting blitt mye bedre. Nr han frst merket kutta s var jeg veldig nervs,men han tok det fint og har vrt veldig hjelsom. N har jeg klart meg uten kutte meg s og si siden desember. Noe jeg er veldig stolt over. Noe som er veldig vansklig er se alle vennene mine smile le, jeg prver og vre like glad men at det ikke gr, og vite at jeg bare faker. Jeg er ofte slakk og sliten. Og savner veldig personer jeg var fr alt dette.

Psykisk Angst
Sikkert ikke s mange som vet hva dette er. Angst er nr man er redd for mye, eller for spessielle ting. sikkert mange som har en angst for noe. Psykisk angst derimot er en diagnose jeg fikk nylig, fikk diagnosen bekreftet i November tror jeg(?) Innimellom fr jeg en type anfall. Jeg forsvinner, skjelver,rister, fr ikke puste, og det ligner mye p et sjokk anfall. Dette fr jeg ofte p kveldene og har ogs ftt dette etter jeg har vknet opp til mareritt. Nr desse anfalla kommer fr jeg rett slett ikke kontroll over kroppen min.

Alt i alt er jeg kansje psykisk syk, men jeg er p god vei ut av dette. Jeg blir friskere for hver dag som gr. Jeg kommer til og skrive om prossessen og hper det er noen som vil flge meg. Hadde blitt glad om noen hadde delt innlegget. Viss noen vil dele en egen historie kan dere sende den til figther-blogg@hotmail.com / husk skriv om dere vil vere anonyme eller ikke.

9 kommentarer


sunnivasl - kommenterer alltid tilbake!:)
-12.03.2013 kl:16:38


fin blogg du har <3
Camilla
-12.03.2013 kl:20:29


<3<3
SMIL
-12.03.2013 kl:21:02


Sterkt og bra innlegg!

Husk du er ikke alene om ha dette, selvom det kanskje virker snn... Jeg har bde depresjon, angst og holder p med selvskading.

Du er sterk, og jeg tror du kommer til klare deg fint i livet!

Keep smiling!
kristinerosok
-12.03.2013 kl:21:16


Godt hre du er p bedringens vei. nsker deg alt godt videre :)
-12.03.2013 kl:21:19


St p! Jeg vet du kan klare det, bare smil til deg selv og vennene dine og lev s mye som mulig som normalt:)
Aurora
-12.03.2013 kl:22:53


St p! Kjempe bra at du fler deg bedre!
Marte
-13.03.2013 kl:00:41


Hold ut. Jeg er overbevist om at det finnes noe bedre der ute.
Henriette
-13.03.2013 kl:04:08


Veldig bra blogg! Skriver ikke blogg lenger selv, men har funnet om en sykt bra konkuranse! Premien er et gave kort, s den er verdt bli med p! Kanskje du har flaks? :-D
Mina Sofie -kommenterer tilbake
-13.03.2013 kl:14:55


st p med bloggen

Skriv en ny kommentar





Design av:


  • INGVILD AASHEIM
  • hits