Ting blir vansklige

Jeg vet ikke hva jeg fler akkuratt n. Det er s vansklig sette fingen p alt. Jeg mista meg selv igjen for noen uker siden, jeg var s svak at jeg skadet meg selv igjen. Var p en mte godt, men det gjore meg samtidig s redd. Jeg er redd for at vennene mine skal se hvor svak jeg er, eller familien min. Det begynner og bli varmere ute, noe som skremmer meg. Snart sommer, hva skal jeg gjre da?

Jeg er forvirret, jeg er s redd..



selvmords tankene

Et tema jeg ikke har nevt noe om, noe som kansje er gankse vondt snakke om noe jeg nesten ikke har forteldt til noen. Selvmordstanker.
I sommer var jeg s sliten, jeg sg ikke lyst p noe, jeg var sliten, og lei av og late som at alt var okei. Jeg sg ikke lengre p en ny dag som en
ny start, men en ny dag som en ny jvla utfordring. Jeg orket ikke, jeg ville ikke. jeg hadde allerede hatt et lite forsk. Fr sette meg selv p prve.
Jeg var i robua til en venninde, flte meg helt jvli, jeg var der alene, ventet p at hun skulle komme. Jeg letet i skapene fr jeg var s i fra meg.
Jeg fant mange esker med tabeletter som tilhrte hennes far, som har en uvanlig sykdom, s jeg tenkte dette sikkert var sterke saker. Jeg peiste innp.
tok en god del. Jeg begynnte skjelve var livredd men det kom rett opp igjen. Jeg var redd og drlig resten av dagen, ante ikke hva jeg skulle gjre.
Men jeg trte ikke prve igjen, jeg var for pysete.

Andre gang skrev jeg et brev, et til sskene mine,vennene mine og foreldrene mine. Jeg ville ikke at noen skulle bli lei seg. Jeg skrev tdelig i brevet at dette
var det beste for alle og at ingen mtte felle en tre for meg. Jeg skrev ogs at begravelsen min skulle ikke vre trist, men en fest. jeg var klar, dette var enden.
Det fltes godt, godt vre ferdig med alt stress. Jeg var redd, jeg tenkte at jeg skulle sleppe og mtte vre syk videre. Men nr jeg kom s langt skulle ende det
s feiget jeg ut. jeg var s feig. Jeg var skuffet over meg selv, men likevell lettet.

Nr jeg tenker tilbake s kjenner jeg at jeg er glad jeg er her. Og at jeg har blitt mye sterkere etter denne hendelsen.

Hva er dine tanker rundt dette temaet?








Jeg er redd

Panikken tar overhand. Jeg vet ikke hvem jeg skal stole p en gang. Er ikke alltid jeg vet hva jeg er redd for, jeg er bare redd. Jeg klarer ikke vre alene i mrket, men elsker vre alene?
Jeg elsker g tur, men klarer ikke vre ute nr solen er borte. Jeg er redd for miste noen,eller miste meg selv igjen.. Jeg er redd for legge p meg..

Dagen gr, n gr ting ikke p frem, fler meg bare vrre og vrre. Jeg er s sliten.. Jeg orker ingenting, nr jeg sitter p skolen blir jeg sliten etter 20 minutt. Jeg m anstrenge meg s sykt
bare fr holde ut en skoledag. Jeg vil bare sove, men klarer ikke. M holde meg i bevegelse, trene litt. Jeg vil bare alt det vonde skal ende..

neste uke skal jeg ta bilder til dere, hva vil dere at bilde serien skal handle om?



Mitt forhold til mat

Som jeg har fortalt har jeg en spiseforstyrrelse. N ser jeg ikke s mye p det som et problem lengre, synest absulutt ikke at jeg har et anstrenget forhold til mat.
Jeg spiser sunt, men jeg spiser. Jeg er personlig veldig glad i mat, men etter jeg ble syk liker jeg ikke s mye lengre. Jeg er ikke s glad i pasta(elsket det fr), potet,
rdt kjtt,brus,pomesfrites,nachos and you nameit. Jeg har ogs en uvane som gjr at jeg er veldig opptatt av og ha en bit igjen p tallerkenen, rart ikke sant?

Nr det kommer til vekt. Dette er kansje forsatt et veldig srt punkt. Jeg blir alltid veldig depprimert nr jeg gr opp i vekt. Jeg prver s godt jeg kan og trene, men etter
jeg fikk kjreste s prver jeg og tilbringe mest mulig tid me han, osv, men har n gtt inn for og bli like bra trent som jeg var for et r siden, bare at n skal jeg spise ogs.
Jeg fr ofte kommentearer p at jeg ikke spiser eller at jeg spiser lite. Men jeg hater og bli presset. Vil folk presser meg til og spise s springer jeg og spyr det opp igjen etterp
fordi jeg blir s forbannet.

Jeg har jo lyst bli tynnere, men n klarer jeg bare ikke g ned lengre.. jeg vet ikke hva som har sjedd.. fler p en mte det er bra at jeg har blitt friskere, men jeg fler ogs
jeg har sviktet drmmen om f en drmmekropp. jeg har s lyst f drmme ben, tynne lange ben. Jeg vil spise, men jeg vil bli tynn! jeg spiser lite,jeg trener, hvorfor ser jeg ikke bra ut???

Viss det i det hele tatt er noen som leser innleggene mine forstr jeg at det kansje er kjedelig lese en blogg uten vite hvordan personen ser ut, men hvem vet? kansje jeg kommer ut med hvem
jeg er viss jeg fr mye positiv respons og fr en del lesere. S plis kommenter hva dere synest!


tips til alle som prver og spise sunnere! lag det fint til! s mye gyere og spise det da! jeg personlig elsker og lage mat! eksprimenter med frukt,ntter,havregryn osv,
s finner dere sikkert noe som faller dere i smak! et forbilde for meg nr det gjelder mat,trening,kropp er fotballfrue! definitivt, hun jeg har lnt bildet av. have a nice day!!♥







savner vre ei lita jente

Husker s godt nr jeg var 4, nr jeg bodde p en grd med familien min. Det var ikke vi som eigde grden, men likevell fikk jeg ta stor del av den. Da var kansje min strste bekymring og miste noen av dyrene p grden. Alt var s fint! Jeg kunne g i kjoler hele sommeren. Jeg hadde vrdens beste lillesster, hun var den lille skatten som jeg kunne passe p. likevel om jeg bare var 2 r nr hu ble fdt. Heldigvis fikk jeg bli storesster nr jeg var litt eldre ogs. Jeg hadde god selvtilitt, jeg fikk skryt av engel hret mitt nesten hver bidige dag. Alle rundt meg fikk meg til og fle meg som en prinsesse. Jeg savner og tro p tannfeen, jeg savner og tro p julenissen,pskeharen og alt. Jeg husker godt nr jeg var kansje 5-6 r, jeg var med bestefar p en basar, s sprde di om noen hadde en sang me sko synga hyt. S rakk eg opp den lille handen min og sa "i min bt" (ellerno) den sangen hadde ingen hrt s jeg ble bedt om komme opp og synge den. Jeg gikk opp i en fin kjole jeg selv hadde valgt ut og fikk en mikrofon og sang til alle. Jeg fikk stor applaus og alle kom bort og snakket til meg etterp. Jeg flte meg flink, jeg var glad og smilte fra munnen til ret.

Nr jeg var liten s smilte jeg ALLTID. jeg var alltid glad. Jeg var ogs veldig sta, men s bortsjemt som jeg var fikk jeg som regel viljen min. Jeg var ogs familiens funnybunny, jeg fikk alltid alle til og le, og jeg var ogs engelen som passet p at alle hadde det bra. Viss noen var lei seg s var jeg alltid bestemt over at jeg skulle snu humret deres. Jeg savner besteforeldrene mine. en dom dom dom sykdom kreft har takk knekken p mine kjreste besteforeldre.. farmor fikk jeg aldri mtt.. synest det er s uretferdig siden de var unge og hadde forsatt mye mer oppleve.. Jeg synset selv jeg er ganske heldig s har unge foreldre. Hper s inderlig at en dag s fr jeg barn som kan ha en fin oppvekst med sin besteforeldre!

Ja, jeg savner bare vre liten. Jeg savner og ikke fle meg s nedfor hele tiden. Jeg savner klare smile hele tiden, ha lite krav og ha null bekymringer. Flere som savner og vre liten?

// weheartit, dette er ikke mitt bilde



ett liv med 3 psykiske diagnoser

Haha hr her. Dette innlegget jeg poster n har jeg snn cirka postet p en annen blogg. Fr dere sjnner jeg glemte passordet p den gamle.. dumme meg!
Nr dere leser dette innlegget vil jeg at dere skal vite at jeg er ikke en person som dere kansje tror, at jeg gr rundt, syter, aldri smiler, aldri ler eller forteller vitser.
becuse im actually the worlds funnyest. tuller. Men ja, jeg er forsatt en snn halveis normal tennring,trener, shopper, gr ut av og til og ja. Dere sjnner vell?

Men jaa, nokk snikk snakk. Som jeg fortaldte i forje innlegg s sliter jeg med, psykisk angst,deppresjon og spiseforstyrrelse. Grunnen til dette er av forsjellige grunner.
Kjrlighet,venner,usikkerhet, og arv. Jeg nsker ikke og fortelle hvordan alt kom. Men jeg skal skrive litt om vr diagnose her.

Spiseforstyrrelsen
"Jeg er ikke sulten, jeg har spist, jeg skal ut med jente spise senere" Noen typiske unsjuldninger jeg kom med til forelderene mine hver dag. hsten 2011begynnte marerittet for meg.
Jeg flte meg ikke bra nokk p noen mte. Jeg hadde kjrlighetssorg og ville gjre alt for vre bra nokk etter blitt valgt bort for noen andre. Jeg begynnte kaste opp, spise mindre.
Og etter hvert s fikk jeg meg kjreste. Jeg ville gi han det beste s jeg bestemmte meg for gjre alt for f en bra kropp. Dette var ganske vansklig for meg, for jeg hadde slitt med problem
rundt kroppen min helt siden jeg kom i puberteten siden jeg da la p meg s pass mye. Jeg kom sent i puberteten og var veldig liten og tynn. Og putslig fikk jeg former,pupper,fett,ble hyrere
og dette tok jeg desverre ikke s positivt. Nr det ble slutt med kjresten ble ting enda vrreJeg spydde mer, spise mindre. Men ingenting hjalp, jeg ble ikke tynnere.
Folk begynnte bli bekymret men jeg var helt sikker selv at jeg ikke hadde noe problem.
Tiden gikk, ting ble vrre og vennene mine ble veldig bekymret. Jeg ble sendt p helsestasjonen og etter mye kamp og grting ble det til at jeg mtte g
p samtaler, i begynnelsen var det helt forderdelig og var sint hver gang. Etter hvert ble det bedre og jeg pnet meg mer, helt til en dag ble damen jeg snakket med s begymret at jeg fikk besjed om
at hun skulle ringe til mamma. Da ble jeg sint, lei meg og veldig frustert. Det jeg ikke viste var at mamma viste alt allerede fordi en venninde hadde ringt henne. Ting ble tyngre, mamma passet p nr jeg gikk p badet, jeg mtte bli sittende med bordet til jeg hadde spist opp. Og ja, det var rett og slett jvlig. Ting har blitt bedre, jeg spiser n, jeg holder vekta mi. Jeg er ikke s syk lengre, jeg spiser og jeg har sluttet og spy. Men ting ligger litt igjen, men det er ikke stort! N er hyden min 164 og vekten min er 45.

Deppresjon og Selvskading
Dette er en lidelese jeg har hatt hele veien sammen med spiseforstyrrelsen. Dette har gtt ganske tungt inn p meg. Problemene mine har gtt over til mye selvskading. Jeg har drevet mye med kutting p armer og lr. Dette gjor at det var vansklig og vise seg i gymmen,i shorts tshorte sove hos andre var ogs ganske tungvindt. Jeg var ganske flink og skjule det, men var desverre i perioder folk merket det. Nr jeg var ute s tenkte jeg ikke over at jeg kledde av meg jakken, eller p treningssenter osv. S til slutt fant jeg ut at jeg ikkje kunne skjule det helt. Jeg fikk meg kjreste slutten av sommeren 2012. Han snudde livet p hode for meg, etter vi ble sammen har ting blitt mye bedre. Nr han frst merket kutta s var jeg veldig nervs,men han tok det fint og har vrt veldig hjelsom. N har jeg klart meg uten kutte meg s og si siden desember. Noe jeg er veldig stolt over. Noe som er veldig vansklig er se alle vennene mine smile le, jeg prver og vre like glad men at det ikke gr, og vite at jeg bare faker. Jeg er ofte slakk og sliten. Og savner veldig personer jeg var fr alt dette.

Psykisk Angst
Sikkert ikke s mange som vet hva dette er. Angst er nr man er redd for mye, eller for spessielle ting. sikkert mange som har en angst for noe. Psykisk angst derimot er en diagnose jeg fikk nylig, fikk diagnosen bekreftet i November tror jeg(?) Innimellom fr jeg en type anfall. Jeg forsvinner, skjelver,rister, fr ikke puste, og det ligner mye p et sjokk anfall. Dette fr jeg ofte p kveldene og har ogs ftt dette etter jeg har vknet opp til mareritt. Nr desse anfalla kommer fr jeg rett slett ikke kontroll over kroppen min.

Alt i alt er jeg kansje psykisk syk, men jeg er p god vei ut av dette. Jeg blir friskere for hver dag som gr. Jeg kommer til og skrive om prossessen og hper det er noen som vil flge meg. Hadde blitt glad om noen hadde delt innlegget. Viss noen vil dele en egen historie kan dere sende den til figther-blogg@hotmail.com / husk skriv om dere vil vere anonyme eller ikke.



welcome to my diary

Dette er min frste "denne type blogg" n tenker dere sikkert, hva er dette for en type blogg? Men det kommer vi tilbake til. Jeg er en jente p 16 r(96) model, so turning soon seventeen.
Dette er en blogg hvor jeg skal f ut flelsene mine, fortelle dere historien min. Og viss noen er intressert s kommer jeg til og dele andre sine historer etter hvert. Jeg velger og holde bloggen anonym, me tanke p at jeg er for pysete rett og slett, jeg liker virkelig ikke at folk skal se p meg og tenke, der er hu syke, hun er s svak. ja, i det hele tatt stygge blikk. Med tanke p jobb i nermere fremtid tenker jeg at dette kansje blir like s grett og holde for meg selv.

Kansje mange synst det er kjedelig og lese en blogg som er anonym. Mindre bilder, ingen videoer. Og det er jeg enig i kan bli kjedelig. Men slapp av, kommer bilder, kansje outfitts ogs. Bare ikke fjeset mitt.
Fr se.

Some facts
Skriver noen sm fakta s dere kan f et innblikk i hva person jeg er.

♥ Jeg har en kjreste som er noen r eldre en meg.
♥ Jeg gr p vidergende.
♥ Jeg elsker og trene!
♥ Jeg har diagnosene psykisk angst,deppresjon og spiseforstyrrelse dette forteller jeg mer om i neste innlegg.

Hadde blitt glad for kommentarer og om dere hadde delt innlegget p facebook.






Les mer i arkivet April 2013 Mars 2013

Design av:


  • INGVILD AASHEIM
  • hits